Espen Forså spiller for Stavanger men er Tromsøgutt god som noen
Foto: Anniken Vestby
Espen Forså er et av tidenes største sjakktalenter for Tromsø. Han spilte remis mot Simen Agdestein i en simultan bare 11 år gammel og har to IM-napp og et junior-Norgesmesterskap på samvittigheten. 26-åringen har gått i klassen til Magnus Carlsen i 3 år på NTG og han har deltatt i klubblivet i Tromsø i mange år. Dessuten har han en lang trenergjerning bak seg i sjakk der en av elevene har vært Aryan Tari. Et spennede intervjuobjekt med andre ord.
– Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du begynte å spille sjakk?
Min far Ulf lærte meg vel reglene en gang rundt 7-8 årsalderen. Ikke lenge etter var jeg bitt av basillen og hadde med et lite lommesjakkbrett til friminuttene. I år 2000, når jeg var 10 år, startet TSKU med sjakkurs 1 på blant annet Tromsdalen skole og jeg begynte. Etter første halvår hadde jeg faktisk lyst til å slutte, men i frykt for å skuffe pappa fortsatte jeg. Heldigvis fikk jeg lysten igjen på sjakkurs 2, og så meg aldri tilbake.
– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
Jeg har vel aldri hatt noen utpreget favorittspiller. Som ung sjakkentusiast var jeg som mange andre interessert i dragevarianten og min første engelske sjakkbok var «Winning with the dragon». Forfatteren Chris Ward ble da min favorittspiller i et par år. Som modnere sjakkspiller har jeg vært inspirert av flere, uten at noen spesielle har utpreget seg. Har vel mest sansen for de litt mer posisjonelle spillerne.
– Kan du forteller litt om din sjakklige oppvekst i TSKU?
Min sjakklige oppvekst i TSKU bar preg av perfekt timing. Jeg var en del av første «kull» som fullførte sjakkurs 1 til 10 som var en nyvinning anført av Trond Romsdal i spissen. Dette var et systematisk opplegg som ga god skolering, Tronds varemerker. Denne type læring og måte å tenke sjakk på passer også meg midt i blinken som person. TSKU hadde også foreldre som ildsjeler, slik som i dag, som var en nøkkel for god turneringsdeltagelse og et godt miljø blant TSKU-erne. Ettersom flere falt fra av forskjellige årsaker ble TSK mer og mer en viktig arena for god matching, og de voksne har alltid tatt godt vare på de unge der! Videre bør det nevnes at jeg en gang rundt år 2005/2006 ble tatt under selveste Sjakkfantomets vinger og hadde gode treninger i noen måneder. Denne perioden trente jeg såpass mye som 4 timer hver dag i snitt, noe som bar frukter den kommende sommeren med et ratingbyks på nesten 200 elopoeng.
– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
Vil tro det er Gibraltar 2011. Tok IM-napp med 5,5/10 mot 6 GM-er og 2 IM-er som motstandere.
En ung Espen Forså sammen med Audun Pedersen under Politiken Cup 2004
Foto: TSK-webben 2004
– Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde dette?
Fikk juling av Ivanchuk på Gibraltar i 2013. Mitt verste mareritt var å bli knust uten at han brukte nevneverdig med tid. Heldigvis er Ivanchuk en notorisk tidsbruker, så han endte opp i en mild tidsnød uten å ha hatt et eneste problem hele partiet.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Sett bort fra sportslig suksess vil jeg kanskje si World Mind Sport Games 2008 i Beijing. Dette var 2 måneder etter sjakk-OL og vi bodde på et av utøverhotellene med utsikt over Fugleredet. Selve «lekene» bestod av diverse hjernesporter som go, bridge og sjakk. Turneringa var hurtig- og lynsjakk for landslag der de norske lagene var besatt av NTG-elever. Det var morsomt å representere Norge i lagturneringer, samtidig som reisen til Kina var uforglemmelig. Ellers gode minner fra Gullhaugen pensjonat i Harstad, busstur med NTG til St. Petersburg, de første 7 landsturneringene jeg deltok på EM for ungdom i Montenegro (2006) og VM for ungdom i Tyrkia (2007).
– Hva liker du best ved å spille sjakk?
Jeg liker å vinne partier der jeg føler jeg har skapt et godt parti. Det er vel følelsen av å ha skapt noe intellektuelt. Å vinne på svindler og slikt gir meg liten glede.
En ung Espen Forså under Benidormturneringa i Spania i 2006
Foto: TSK-webben 2006
– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
Mine styrker er nok at jeg har en god posisjonsforståelse når det kommer til statiske elementer med sjakk, dette kan man vel kanskje kalle god skolering. Jeg anser meg selv for å være god i sluttspillet og kan, om hodet er på rett plass, være ganske tålmodig. Kan også finne på å være en god forsvarsspiller, spesielt i litt dårlige sluttspill/sene midtspill. Sistnevnte egenskap utviklet jeg nok under min debut i Eliteklassen i 2007. Der forsvarte jeg meg i 9 partier i strekk og endte opp med 7 remiser.
Mine svakheter er kalkulering, dynamiske stillinger og at jeg ofte overvurderer mine gode (eller litt gode) stillinger. Dette har medført mange bortkastede vinster i en herlig kombinasjon av undervurdering av motstanderens sjanser, herunder tap av konsentrasjon, og påfølgende kalkuleringsblemmer og overseelser. Ellers husker jeg altfor lite åpningsteori.
– Kan du i korte trekk si litt om det sosiale og hva det betyr for ditt sjakkengasjement?
Det sosiale er veldig viktig, særlig i perioder der sjakkmotivasjonen er litt lav. Da er det fortsatt gøy å dra med venner på sjakkturneringer, gjerne utenlands. Dro på en turnering alene i Tyskland for noen år siden. Det var ikke noe særlig, så tror ikke jeg gjør det igjen!
En 14 år gammel Espen Forså tilbake i 2004
Foto: Jan S. Berglund
– Du spilte remis mot Simen Agdestein i 2001 i en simultanoppvisning han hadde på Pyramiden, var det stort?
Det var stort, men jeg tror ikke jeg skjønte det helt da. Tror ikke jeg visste helt hverken hvor god Simen var, eller hvor begrenset jeg selv var. I tillegg forærte jeg han en evigsjakk i kliss vunnet stilling, så det var vel kanskje litt surt.
– Senere spilte du remis mot Simen og presset han under Arctic Chess Challenge 2008 da du gikk på NTG – fortell litt om erfaringene sammen med Simen Agdestein under NTG-tiden?
Simen og jeg er vidt forskjellige. Men tror det har gjort at jeg lærte ekstra mye av han under NTG-tiden. Simen er jo en eventyrer som elsker å bli med på nye ting eller være litt spontan, og han er aller minst redd for å dumme seg ut. Diametralt motsatt av meg selv, spesielt på den tiden. Etter min tid på NTG tror jeg riktignok han klarte å forbedre meg litt på disse områdene. Simen kan jo være en vimsete kar, men han er utrolig skarp og har stor omtanke for spesielt NTG-elevene sine. Har stor respekt for Simen!
1990-årgangen er jo meget sterk i norsk sjakk. Mange talentfulle spillere og godt miljø. Mine tre år på NTG hadde jeg det mye gøy og lærte mye om livet. Dessverre var ikke min egen sjakkmotivasjon og sjakkambisjon på topp disse årene, så jeg kunne nok fått mer ut av det sjakklig.
– Du ble junior-Norgesmester i Bergen i 2008 – var det stort?
Det var artig det, men mest av alt er det jo lettere å skryte av en norgesmestertittel enn et IM-napp 🙂
Espen Forså ble junior-Norgesmester i sjakk 2008 – en tittel han vil bære livet ut!
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Du har to IM-napp i sekken og nylig har både Lasse Løvik og Benjamin Arvola fullført sine IM-titler i sjakk, har det gitt deg inspirasjon å se at spillere i din generasjon fortsatt lykkes med sine ambisjoner?
For å være ærlig, så tror jeg at svaret må bli nei. Ikke fordi det ikke er imponerende og gledelig, men egentlig mest fordi jeg aldri har tvilt på at jeg kan bli IM.
– Har du noen egne sjakklige ambisjoner og mål med sjakken du ønsker å forfølge i fremtiden?
Ingen umiddelbare ambisjoner. Men med tid og stunder håper jeg å bli IM. For tiden blir det turneringer for moro skyld.
– Du er sjelden eller aldri å se i klubben – har du ikke av og til lyst til å slenge deg med på noe?
I vår spesielt har vel både Jan Sigmund og Anniken blitt lei av at jeg har meldt meg på alt, for så å melde meg av av diverse årsaker. Så jeg har definitivt hatt lyst, men har passet dårlig. Langsjakk på klubbkvelder har en tendens til å bli noe bråkete for min del.
– Du gjorde det storfint med IM-napp under NM i Bergen i 2009 da du ble nr. 6 i Eliteklassen – fortell litt om erfaringene dine ved å spille i eliteklassen i sjakk?
Det er morsomt å spille i eliteklassen. Kun partier mot relativt høyt ratede spillere, og for meg som stort sett er rangert ganske lavt blir det mange partier som underdog. Og det liker jeg godt. I 2009 hadde jeg god flyt og fikk noen fine seire som resulterte i napp. På andre siden av 2010 hadde jeg mange gode resultater i Landsturneringen, det var tider det.
17 år gamle Espen Forså under det første Arctic Chess Challenge i 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Jeg vet at du har en lang trenergjerning bak deg – fortell litt om dette og hvilke erfaringer du har gjort deg?
Jeg begynte vel så smått min trenerkarriere i 2002 på Bjerkaker skole som instruktør på sjakkurs 1. Har siden blitt mange timer med undervisning. Både på sjakkurs, SFO og som privattrener. Min første privatelev var Aryan Tari under min tid på NTG og forhåpentligvis bidro jeg litt i hans utvikling. Har siden det hatt en rekke elever ved siden av studier som har fungert som en morsom, givende og fleksibel sidejobb. Alltid gøy å se når elever utvikler seg over tid og oppnår gode resultater eller spille gode partier.
– Det har alltid vært min mening at kunnskapsoverføring fra en generasjon til den neste er viktig – har du noen rolle som trener i øyeblikket og kunne du tenkte deg mer av dette?
Per nå har jeg tre elever på relativt fast basis og trives med det. Til høsten starter jeg i ny jobb og må se hvordan tiden strekker til, men blir nok å fungere/operere som sjakktrener i mange år framover. Jeg leker også med tanken på å skrive bok for segmentet 1200-1800, har så smått begynt, og skal se i løpet av sommeren om det blir noe av prosjektet. Dette vil i så fall være basert på materiale og tanker fra min egen trenerkarriere.
Espen Forså er fortsatt lidenskapelig opptatt av sjakk
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg er sportsinteressert, heriblant fotball, MMA og amerikansk fotball spesielt. Har alltid vært glad i å løpe, men store skadeproblemer i mange år gjør at det i likhet med sjakken går litt i bølgedaler. Blir jo ellers litt trening og en og annen fjelltur.
