Jan Roksvold liker kafésjakk og uformell lynsjakk, men mest av alt liker han det sosiale rundt sjakken
Foto: Jan S. Berglund anno 2013
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Som liten lærte jeg av min far hvordan brikkene har lov til å flytte seg. Men det var ikke før jeg starta på folkehøgskole som 19-åring at jeg begynte å spille sjakk og fikk det som en hobby. Til folkehøgskolen hadde en av mine medelever med seg i kofferten en sinnrik mekanisk innretning. En gammel sjakklokke, av den tikkende typen, med to urskiver, tverrligger og klaffer. Det kan ha hvilt en forbannelse over dette tårnuret, for den høsten blussa det opp en epidemisk sjakkfeber på Agder folkehøgskole.
– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
Ulf Andersson. Partiene hans minner meg om filmene til Terrence Malick. I en film av Terrence Malick, eller i et parti av Ulf Andersson, skjer det absolutt ingenting. Dette vet man på forhånd. Men det skjer absolutt ingenting på en helt særegen og vakker måte.
– Kan du forteller litt om din sjakklige oppvekst – de banebrytende årene?
Sjakklig oppvekst og banebryting har det blitt så som så med. Men etter folkehøgskolen begynte jeg på Universitetet i Oslo, og fant etter hvert veien til studentsjakklubben, Akademisk. Der spilte jeg min første sjakkturnering, da jeg ble med på klubbmesterskapet høsten 2010. Vi stilte også lag til NM i lagsjakk, i Drammen, den høsten.
– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
Det er nok fjorårets kafesjakkmesterskap, som ble spilt som sidearrangement under Landsturneringen. Jeg kom på en 9. plass, og det hadde jeg aldri trodd på forhånd. Jeg spilte også mitt livs parti under denne turneringa.
Her er Roksvolds evig grønne parti:
– Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde dette?
Det tror jeg nok er Frode Urkedal, som jeg møtte i min første turnering, i NM for lag i 2010.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg har mange gode sjakkminner, og har vanskelig for å trekke fram ett. Men det mest eksotiske er nok en fisketur med Vladimir Kramnik. På hviledagen før siste runde i World Cupen, tok Pål, Jan Sigmund og jeg med oss noen spillere ut til Hella for å fiske sei. Å lære Kramnik å kaste med åpen haspel ble til et minne for livet.
Kramnik lærer å kaste med haspelsnelle av Jan Roksvold på Hella i Tromsø
Foto: Privat / Roksvold
– Hvem har vært din verste motstander og hvorfor?
Det vet jeg ikke. Det er mange som er mye flinkere enn meg til å spille sjakk i denne byen.
– Hvordan opplever du at sjakkmiljøet er i Tromsø i dag?
Sjakkmiljøet i Tromsø er veldig bra, med to faste klubbkvelder, samt en månedlig kafesjakk. I tillegg er det alltid et parti eller to i gang på Café Bodega.
– Har du noen favorittåpning med hvit eller sort?
De første årene jeg spilte pleide jeg nesten alltid å begynne med 1. f4. Nå varierer jeg fra parti til parti, og har ingen favorittåpning, hverken med hvit eller sort.
– Fortell litt om erfaringene med Landsturneringen og hvordan det var å skrive for bulletin?
Det var en fin, men arbeidsom uke. Jeg hadde fått i oppdrag å skrive for bulletinen, og tenkte det kunne være artig å følge min venn Kristian, som skulle spille i klasse 3, fra runde til runde i en føljetong. Landsturneringa sett fra slagmarken. Ulempen var at jeg sjelden fikk begynt å skrive før sent på kvelden, og at det dermed ble mye nattarbeid.
– Hva er det du liker best ved det å spille sjakk?
Jeg liker definitivt best kafesjakk, der fokuset ligger på gleden ved å skape et engasjerende parti, og ikke på hvem som vinner partiet til slutt. Jeg har en tendens til å bli pratsom under sjakkpartier.
– Du har sittet i styret til både Tromsø Sjakklubb og til Landsturneringen – hvordan har det vært?
Jeg har sittet som nestleder de siste to årene. Det har vært to utfordrende år for klubben, med en nomadisk tilværelse. To ganger ble vi gjort husløse, og to ganger fikk vi tak over hodet i 12. time. Det lokalet vi har nå er særs velegna, slik jeg ser det. Jeg beslutta å gå ut av styret nå ved årsmøtet, ettersom jeg har vært så lite i klubben det siste halvannet året.
– Fortell litt om en typisk klubbkveld i Tromsø Sjakklubb når lynsjakk står på menyen – hva skjer?
Svindling, bukking, opportunisme, ran, overfall, skadefryd og lureri. Det er det som skjer. Vil man studere menneskets mørkeste sider, skal man ikke gjøre annet enn å ta turen til en lynsjakkturnering i Tromsø Sjakklubb.
– Har du noen mål i sjakken som du ikke har oppnådd – som du fortsatt drømmer om å oppnå?
Nei, jeg har ingen sjakklige mål. Sjakkspillinga mi er fullstendig formålsløs.
– Har du noen sjakkbok-tips eller noen DVD-tips til de som ønsker å bli bedre i sjakk?
Jeg har hørt rykter om at Audun Pedersen jobber med en jubileumsbok i anledning klubbens 100-årsjubileum. Den boka vil jeg gjerne anbefale, allerede nå.
– Har du fått venner i Tromsø gjennom sjakken & er det sosiale en viktig bit av pakken for deg?
Jeg har blitt kjent med mange gjennom enten Tromsø Sjakklubb eller sjakkmiljøet på Café Bodega. Det sosiale er for meg det viktigste ved sjakken.
Café Bodega er en av universitetets mange kantiner og de har et godt spillmiljø
Foto: Café Bodega sine Facebooksider
– Fortell litt om dine tanker og visjoner for fremtiden for Tromsø Sjakklubb?
Jeg håper vi får gjenopptatt tradisjonen med en årlig internasjonal sjakkturnering.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Om sommeren liker jeg å klatre i fjellene her, sammen med samboeren min. Det er ytterst spennende, for jeg er til enhver tid redd for å falle ned. Jeg driver ellers med en slags avart av bryting, og trener med studentklubben TSI Basketak to-fire ganger i uka. Dette er som sjakk med kroppen, og følger de samme generelle prinsippene. I tillegg er jeg på et quizlag, sammen med klubbens Frank Remman.
