Trond Romsdal er International Arbiter (IA) i sjakk og IM i postsjakk
Foto: Anniken Vestby
Trond Romsdal har betydd mer for Tromsø Sjakklubb en de fleste andre fra han flyttet til byen i 1989 til dags dato. Han har en lang fartstid med ulike verv i Tromsø Sjakklubb, men hans største bragd er utvilsomt innsatsen for Tromsø Sjakklubbs Ungdom der han i sin tid var arkitekt, og han har vært primus motor for ungdomssjakken i byen i en årrekke. Trond innehar Norges Sjakkforbunds hedersplakett, en IM-tittel i postsjakk, en IA tittel for dommere og i tillegg har han hele 5 NNM-titler i sjakk. Fra 1989, 2002, 2004, 2009 og i 2012. Det er en markant skikkelse i nordnorsk sjakk som i dag intervjues.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Det var faren til nabogutten som lærte meg å spille sjakk. Jeg var 7-8 år gammel. Jeg var fasinert av spillet, men til å begynne med konkurrerte sjakken hardt med andre idretter. Særlig fotball var en stor lidenskap.
– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
Bobby Fischer. Magnus Carlsen sa i et intervju på spørsmål om hvem som var hans ønskemotstander «Probably Bobby Fischer at his best. Because the precision and energy that he played with is just unmatched in the history of chess. So Bobby Fischer from 1970 to 1972.» Det er en veldig god beskrivelse av Magnus. Spør du meg om 20 år svarer jeg antakelig Magnus Carlsen!
– Kan du forteller litt om din sjakklige oppvekst i Alta?
Det var en spennende tid med mange ungdommer som spilte samtidig. Først gjorde Olaf Skaslien en kjempejobb med oss ungdommene. Når han ga seg og flyttet sørover tok Nils Martin Aslaksen over. Dessverre hadde man ikke god kontinuitet i ungdomsarbeidet på den tiden. Men likevel hadde vi bygget opp en solid gruppe ungdommer som var interessert. Vi var en kjerne på 10-12 stykker som spilte over mange år. I en liten periode fikk vi et problem da klubben var nede i sesongen 77-78. Heldigvis startet klubben opp igjen høsten 78 og siden har det vært et godt tilbud i Alta. Da jeg flyttet i 1987 var jeg leder av klubben og Finnmark Sjakkrets så jeg var ganske aktiv også på organisasjonssiden allerede da.
En ung Trond Romsdal kom til Tromsø i 1989 – her avbildet i 1992
Foto: Arild Ernstsen
– Har sjakken endret seg mye siden du ble en etablert klasse mesterspiller og når skjedde dette?
Jeg ble nordnorsk mester for første gang i 1989. I alt har det jo blitt 5 NNM-titler. Siden 1989 er det to ting som har hatt særlig betydning. Det mest betydelige er den stadige senkningen av betenkningstiden og det andre er computerne. Begge deler har jo sine positive og negative sider. I Nord-Norge er det bare NNM som nå har 2 timer på 40 og 1 time på resten. Vi er en del som kjemper for at vi skal få lov å beholde denne betenkningstiden i NNM. Det er bare denne turneringen igjen, så hvorfor kan vi ikke få beholde betenkningstiden her? Dette er flaggskipet i nordnorsk sjakk og har tradisjoner helt tilbake til 1926. Det er jo denne turneringen mesterspillerne i Nord-Norge helst vil vinne. La oss beholde tradisjonen på denne og legge forholdene til rette så den beste vinner. Da legger jeg til at jeg er blitt så gammel at jeg ganske sikkert har vunnet mitt siste NNM (for de som tror jeg taler for min syke mor). Når det gjelder computerne synes jeg det er mest positive sider.
– Hva er din aller beste turneringsprestasjon over brettet?
Oi, det var et vanskelig spørsmål! Det ville vært lett å si den med høyest ratingprestasjon, men det er rett og slett ikke sånn. Personlig synes jeg at NNM i 2002 er den beste turneringen min med knapp margin. Jeg hadde en katastrofe i siste runde når turneringen allerede var vunnet (sikret seieren med en meget rask remis i femte runde). Synes jeg spilte veldig god sjakk i de fire første rundene. Husker jeg hadde noen nydelige sluttspill mot Leon Simula og Gunnar Berg Hanssen. Lars Andreassen gikk ned med bravur, men kanskje det morsomste partiet var mot Thomas Robertsen. Jeg var den første som spilte nyheten 15…Db6 i Sozin-varianten i Najdorf. Når man kjører opening report får man «Sterke stormestere som har spilt denne åpningen: Trond Romsdal…. En overdrivelse der, men morsomt likevel 🙂
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Har møtt Peter Heine Nielsen et par ganger og han er utvilsomt en sterk spiller. Hvis min hukommelse ikke spiller meg et puss var det i 2002 og 2004. Den gang hadde han rundt 2630 i rating, men han har jo siden vært oppe på 2700. En gang i tiden var jeg ganske god i lyn og spilte en match mot Alexei Dreev på ICC. Da hadde jeg ca. 2700 på ICC, mens Dreev var mellom 3000 og 3100. Nå gikk ikke det særlig bra. Jeg ble fullstendig knust 11-2. I tillegg var en av vinstene en fullstendig tapt stilling, men Dreev tapte på tid. Det var hyggelig å hilse på ham under World Cup i Tromsø i 2013.
Trond Romsdal under NM for Ungdom i Tromsø i 2008
Foto: Jan S. Berglund
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg må innrømme at jeg var veldig rørt da ordfører Jens Johan Hjort fikk FIDE-flagget overlevert på avslutningsseremonien under sjakk OL i Istanbul. Hadde så stor klump i halsen at jeg trodde jeg skulle kveles! Mitt i særklasse beste sjakkminne kom to år senere her i Tromsø. Sjakk-OL er den største turneringen i verden! Ingenting over! Ingenting ved siden av! Det blir aldri større enn det! Selv om vi får en VM match med Magnus blir det stort, men langt fra det samme!
– Du er kjent for å være svært sterk i sluttspillet – hva skyldes dette?
Jeg begynte å studere sluttspill på en systematisk måte i ung alder. De andre ungdommene var interessert i å lære seg åpningene mens jeg synes sluttspill er mye mer interessant. Jeg husker jeg hadde en veldig systematisk tilnærming til treningen. Begynte med å lære alle tenkelige teknikker med bondesluttspill. Så jobbet jeg med tårn- og løpersluttspill. Så dronningsluttspill og faktisk springersluttspill til slutt. Når jeg trener ungdommene her i Tromsø i sluttspill dreier det seg i stor grad om tekniske sluttspill.
– Har du noen tips til de som vil bli bedre i sluttspill – hvordan bør en trene?
Jeg tror i grunnen måten jeg trente på står seg godt. For å forstå tårn- og løpersluttspill må man skjønne hva slags stilling man får hvis det oppstår et tilbud om å bytte ut offiserene. Man må vite nøyaktig hva slags bondesluttspill man ender opp i. Når det gjelder tekniske sluttspill dreier det seg om først å lære grunnstillingene (Eksempel i tårnsluttspill: Lucena og Philodor/3 rads-forsvaret. Alle tårnsluttspill med tårn mot tårn og bonde. Sett så flere og flere bønder på brettet og bygg ut forståelsen – det er forståelse det handler om!). Videre er det metoden. Når jeg trener ungdommene lager jeg gjerne en punktvis fremstilling for hvordan en stilling skal spilles. Her et eksempel:
Lærestilling på sjakkurs 7 av Trond Romsdal
Ungdommene i TSKU som har hatt sjakkurs 7 vet at hvit vinner denne stillingen ved å følge disse punktene:
(1) Sentraliser kongen
(2) Sett løperen på en god diagonal
(3) Skap en fribonde der du har bondemajoritet
(4) Avanser fribonden så langt frem som mulig. Dette vil binde opp motstanderens løper og konge
(5) Hvis løperen er blokkør, tilby å bytte den ut.
(6) Hvis kongen er blokkør, gå til den andre fløyen og angrip bøndene der.
Jeg forklarer gjerne ungdommene at de kan prøve å huske bare tre ting i stedet for seks. To punkter handler om offiseren, To om fribonde og to om blokkør.
– Hvem har vært din verste motstander og hvorfor akkurat denne spilleren?
Jeg har ingen verste motstander! Jeg elsker å spille sjakk!
– Du har mange venner i sjakkmiljøet – kan du i korte trekk si litt om det sjakken og det sosiale liv?
Det er ingen tvil om at sjakken har vært en stor berikelse i livet. Jeg har sjakkvenner i hele landet og også noen i utlandet. Fra utlandet er kanskje Mikhail Krasenkov den som ofte kommer bort for å ta en prat. Hadde en lang og trivelig samtale med Peter Svidler og kona Olga ved en festlig anledning (og litt for mye vodka) og Peter er jo en fantastisk utadvendt og trivelig fyr. Jeg har jo også reist litt rundt og vært dommer. Da treffer man stadig flotte mennesker. Nå har jeg ikke vært dommer ute siden EM for lag i 2015, så det er sikkert på tide med en dommergjerning i utlandet i år. Lag-EM på Kreta hadde vært deilig i november 🙂 Rundt omkring i hele Norges land er det utrolig mye flotte mennesker som holder på med sjakk. Noen har man truffet over brettet og andre i organisatorisk arbeid. Jeg har jo sittet både i sentralstyret i NSF og styret i USF. Det er hyggelig å være sjakkspiller i Norge!
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Tromsø er i dag?
Sjakkmiljøet i Tromsø har alltid vært godt. I dag er det supergodt! Det er mange trivelige personer som spiller sjakk her, men vi har et fantastisk fortrinn her: Det er mange som gjerne tar i et tak for klubben. Jeg har jo holdt på med TSKU i 17 strake år nå. Jeg tror ikke det er en eneste mesterspiller som ikke har bidratt med trening på et eller annet nivå. Av og til får jeg spørsmål om hvordan jeg har fått dette til. Det er et fryktelig feil spørsmål. Det er VI som har fått det til. Fantastiske spillere som hjelper til med å være trenere. Fantastiske foreldre som bidrar organisatorisk. Vi skal være klar over at vi er heldige i Tromsø som har så mange flotte ressurspersoner.
Trond Romsdal ser på seg selv som en lagbygger – her i aksjon for Tromsø Sjakklubb
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Har du noen favorittåpninger med hvit eller sort?
Huff! Jeg kan ikke skryte av at jeg er god i åpningen. Åpningen er jo min akilleshæl. Fryktelig mange her i byen som er bedre enn meg i åpningsspillet. Jeg har jo spilt mye katalansk med hvit og Najdorf med svart. De åpningene kan jeg jo noenlunde da.
– Fortell litt om erfaringene dine med alle de store turneringene Tromsø har arrangert de siste åra?
Det aller, aller meste har vært positivt. Midnight Sun/Arctic Chess Challenge har vært en utrolig viktig tilskudd og i dag er det disse turneringene som mangler for at vi skal gi et komplett tilbud som klubb. Disse turneringene krever imidlertid veldig mye av det frivillige apparatet. Det hadde vært fantastisk å få dette tilbake, men vi må aldri la det gå på bekostning av vårt viktigste samfunnsansvar, nemlig å gi et tilbud til byens barn og unge. Det er ingen tvil om at vi skal ta nye store løft og til neste år har vi planer både i TSK og TSKU. TSK er 100 år og TSKU 20 år til neste år. Dette skal selvsagt markeres.
Rosinen i pølsa er jo selvsagt OL. Jeg tok fri fra jobben uka før OL og jobbet i anlegget for å få det klart i tide. Under selve arrangementet var jeg dommer i den åpne klassen. Takis (Panagiotis Nikolopoulos) var sjefdommer og det var tredje gang jeg var med mår han ledet en turnering. Han er en av mine beste sjakkvenner utenfor Norge og det er jo alltid trivelig å møte ham. Han var utrolig dyktig og ledet OL til toppkarakter! Tror det var et av de beste OL som har vært og vi skal si oss svært fornøyde.
Trond Romsdal og «Takis» – en av verdens mest kjente sjakkdommere
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Du er leder i TSKU – si litt om denne klubbens drift og visjoner?
Det er to ting vi må ta tak i fremover. Vi må få tilbake våre strategiplaner, og på nytt begynne å legge treårsplaner. Vi må være nøye med budsjettarbeidet og finne et godt arrangement for jubileumsåret. Det er det organisatoriske. Ellers må vi ha en gjennomgang av sjakkursene våre. I første omgang står sjakkurs 1-2 og 7-10 seg godt. Tror vi skal bygge opp sjakkurs 3-6 fra grunnen av. Ellers må vi lage en bedre slagplan for de som er ferdig med sjakkurs 10. Vi har mye talent i klubben. Selv om bredden alltid vil være vårt viktigste anliggende må vi ha et systematisk og godt treningstilbud for de eldste ungdommene. Dette må tas tak i. Ellers, når jeg sier at bredde er vårt viktigste anliggende, betyr det at vi skal pleie det fantastiske miljøet vårt som en mor tar seg av sin nyfødte!
– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med for klubblivet i Tromsø?
Det er vel to ting vil jeg tro. Det var jo jeg som startet opp med Midnight Sun Chess Challenge/Arctic Chess Challenge. Ellers er det jo arbeidet for TSKU. Men jeg er ikke så glad i å prate om hva jeg har bidratt med. Mye morsommere å snakke om hva VI har fått til sammen. Det er all grunn til å være raus med alle de fantastiske medlemmene vi har i klubben vår. Ofte blir det pekt på hva Jan Sigmund og jeg har gjort, men i rettferdighetens navn hadde det vært magre greier uten alle de andre!
Trond har vært turneringssjef for en rekke sjakkturneringer
Foto: Anniken Vestby
– Har du noen vyer og visjoner for fremtiden i Tromsø Sjakklubb?
Organisatorisk har vi vært nede i en liten bølgedal. Det er ikke unaturlig etter kraftanstrengelsen etter OL. Men det er ting i emning nå. Vi ser vekst i medlemstallet igjen. Vi har latt juniorer få prøve seg i eliteserien selv om vi kunne stilt sterkere lag. Dette er en villet politikk som sportslig vil være bra for oss på sikt. Både TSK og TSKU må få inn noe mer langsiktighet. Begge klubber bør få på plass gode treårsplaner som gjør oss i stand til å få bedre rekruttering, bedre økonomi, bedre sportslig tilbud, bedre arrangementer og bedre mediedekning. Vi må være systematisk i mer enn treningsarbeidet med andre ord!
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Det er klart jeg er veldig glad i å se film. Kan sette meg ned å se filmer i 5-6 timer. Ellers er jeg glad i å reise. Det kan være langweekend i London, Paris, Berlin eller Roma, men av og til og spesielt etter høysesongen på jobb kan det bare være deilig å reise til varmen med svømmebasseng, massasje, deilig mat og ren avslapning. Av og til (selv om det har blitt sjeldnere de siste årene) kan jeg spille et dataspill om jeg føler at det er en intellektuell utfordring. Det er alltid trivelig å gå på fjellet sammen med Ulf (faren til Espen og Elise Forså).
Vi takker Trond for intervjuet og ønsker han lykke til med sine strategiplaner og arbeidet hans for TSK og TSKU
Foto: Anniken Vestby
