Intervju med Pål Røyset i januar 2023

by  • 

Pål har spilte mye turneringssjakk og har en merittlista få kan matche i Nord-Norge
Foto: Anniken Vestby

 

Du startet tidlig med sjakk – hvordan var det å spille sjakk på 80-tallet?

Jeg begynte i det organiserte sjakkmiljøet i Tromsø i 1985 da jeg var 11 år gammel. Sjakklubben holdt til i samme bygning som Alfheim svømmehall, inngang sør. Avstanden hjemmefra var bare 10 minutters rask gange. Husker jeg pleide å vente på at klokka skulle vise at tiden er inne.

Jeg bodde omtrent midt mellom Værvarslinga og Bispegården og omtrent midt mellom sentrum og Prestvannet. Nå bor jeg i midtblokka på Myreng, et steinkast unna huset der mine gamle foreldre enda bor.

Hva tenker du om de unge i klubben i dag – kommer de lett til det?

Etter mitt syn er det ingen store forskjeller på å være ung i sjakken før og nå utover inntoget av stadig bedre computere til å sjekke taktikk, åpninger, typiske feiltrekk som begås av en spiller og så videre. Alltid er det mye trening som ligger bak en sterk sjakkspiller, det meste jeg vet om kommer ikke av seg selv. Man må gi avkall på endel muligheter dersom man går all in for å bli best mulig.

 

Du er blant de i Norge som har flest ratede sjakkpartier – er det fortsatt morsomt og interessant å spille turneringer?

Når jeg nå nærmer meg de femti, merker jeg at energien og overskuddet ikke er en sereptas krukke, det må hensyn tas. Kommer jeg rett fra jobb, er det ikke så lett å være kontinuerlig skjerpa ved brettet. Dog synes jeg fortsatt det er artig å studere sjakk, spille og reise på turneringer. Slik som i romjula med fly til Hastings, en for anledningen forblåst og regntung by på Englands sørkyst. Dit dro jeg sammen med Mikael Rølvåg fra Narvik. Vi var eneste nordmenn med i turneringen denne gangen. Vi hadde en veldig fin tur selv om været ofte var så som så når vi gikk til og fra partiene. Og også når vi tok turen til og fra frokost og middag downtown. English Breakfast smaker godt i England og den holder lenge. Mellom slagene i Hastings kunne vi friske opp engelsk tale, det er mange utadvendte og hyggelige briter over there.

 

Hva er din favoritt-turnering?

Min favoritturnering er velorganisert med gode spillelokaler. Lys, luft, fravær av støy og at det er mulig å få seg en kopp kaffe uten å stå et kvarter i kø er alfa omega.

 

Du har oppnådd mye i sjakkens rike i din tid, jeg nevner i fleng. Kadett-Norgesmester, Junior-Norgesmester, 12 mesterskap i Tromsø sjakklubb og 7 Nordnorske mesterskap. Hva setter du aller høyest – hva gledet deg mest å vinne?

Å vinne en turnering er alltid gøy uansett hvilken. Jeg pleier ikke å rangere mine prestasjoner, men juniornorgesmester, 12 TSK mesterskap og 7 ganger nordnorsk mester er vel kanskje mine største meritter.

 

Den unge Pål Røyset ble både Kadett-Norgesmester og Junior-Norgesmester i sjakk
Foto: Arild Ernstsen

 

 

Hva er status for TSK i øyeblikket – sammenlignet med de årene du har vært medlem – hvordan går det i klubben – hva vil du fremheve på godt og vondt?

Tromsø sjakklubb hadde vært tjent med et litt større og rimeligere lokale i sentrum, men den kabalen går ikke opp så lett. Gledelig å se endel nye fjes i klubben, både barn, studenter og iblandt noen godt voksne. Men synd å si uteblir mange gamle travere fra klubben. Noen vender dog tilbake før eller siden.

 

Du sitter i styret og stell og har sittet mange år der – hva det viktigste ved å ha en aktiv og oppegående sjakklubb i en by som Tromsø?

Det viktigste er å ha et lavterskel tilbud, åpne klubbkvelder, som folk kan benytte seg av. Noen må stå for driften. Forhåpentligvis vil dette fungere greit også i fremtiden. Når en nøkkelperson blir sliten/syk/lei, må noen avlaste, eventuelt kan man innføre en fast rullering.

 

Hva er de to artigste tingene du har opplevd i sjakkens rike som popper opp når jeg spør?

To morsomme episoder jeg kommer på i forbifarten var en middag en gang i tiden. Til stede var åpningsteoretikerne Blackmar og Diemer, opphavsmennene til den sjeldne fuglen Blackmar-Diemer gambiten. Da den ene bøyde seg frem for å forsyne seg, utbrøt den andre: «Du kan ikke ta blomkål! Den er dekket av saus!»

En annen jeg ble fortalt var da GM Thomas Ernst på veg til en turnering satte fra seg bagasjen for å gå inn på et tog og finne ut hvor det skulle. Så dro toget av gåre i feil retning. Hva som skjedde videre har jeg aldri hørt noe om. I alle fall ble dette et tankevekkende skifte fra å være undervegs med bagasje til å være på ville veger uten bagasje.

 

Har du en kjepphest – noe du skulle ønske skjedde i sjakklubben i din tid?

Klubben skulle helst hatt egne lokaler, eie i stedet for leie. Da blir det mer stabilt. Bare se på historien, klubben har flytta mange ganger.

 

Hva er det beste ved å være sjakkinteressert?

Sjakk er og blir en fin hobby som stimulerer de små grå. Det er lett å ta opp sjakken ved neste anledning. Det behøver ikke være dyrt, man kan for eksempel låne bøker fra bibliotek og spille i den lokale klubben. Og det finnes alltid mye på internett.

 

Gunnar Berg Hanssen og Pål Røyset i en av sine mange bruduljer over sjakkbrettet
Foto: Trond Tørfoss

 

Er du imponert over de unge i dag som utfordrer i klubben?

Er mange flinke barn og ungdommer i klubben vår. Det er artig å se hvor rask fremgang de har og hvor bra de kan spille. Håper de fortsatt kan ha gamle slitere å bryne seg på, det er bare å møte opp.

 

Hva er den store forskjellen på sjakken fra 80-tallet og i dag?

Den største forskjellen fra 80-tallet er vel dataen. Før var det bøker og blader, nå er det i tillegg spillesteder som Lichess og Chess.com, sjakkpartibaser som Chessbase, alskens podcaster, New in Chess magazine finnes i nettutgave og så videre.

Hva er forholdet ditt til nettsjakk?

Jeg har et avslappa forhold til nettsjakk og ser det bare som ekstra mulighet man kan velge å bruke i tide og utide.

 

Har du noen mål i sjakkens rike – noe du skulle ønske gikk i oppfyllelse?

Målet mitt er som før å kose meg med sjakken, spille og studere sjakk på en måte som underbygger forståelse. Man må alltid finne meningen bak trekkene og ha et evig kritisk blikk.

 

Har du et bra parti til oss – spilt de siste årene?

Her er et parti som jeg velger å kalle «To tårn til d6». Det siste avgjorde partiet. Partiet er fra Bodø Grand Prix 2022:

 

Pål var vel fyldig karikert her – han har alltid vært slank og oppriktig interessert i sjakk helt siden 11-årsalderen
Tegning fra 65, 1989

 

Har du en liten historie fra sjakkens rike å avslutte intervjuet med?

En sommer for noen år siden deltok jeg i Helsingør, den gode gamle Politiken Cup som skifta navn til Xtracon Open. Der opplevde jeg noe besynderlig. Grunnet mangel på Air Condition kunne det bli nokså varmt inni Konventum / LO skolen. Ved et tilfelle oppstod en badstuaktig varme. Noen valgte å åpne vinduer. Problemet var bare at det begynte å blåse, det kan ha vært et væromslag. Plutselig kom en vindrosse og tok tak i en svær vimpel med en sponsorlogo på. Vimpelen gikk overende og smadra kongestillinga til Jan Timman!? Iallefall fløy det brikker veggimellom og Timman så sjokkskada ut! Heldigvis ble vinduene lukket og folk kom til ro.

I den samme turneringa skjedde det noe ved frokosten. En stormester ville ta med seg frokosten ut i den fine morgensolen. Fatet med toast og flere sorter herlig syltetøy ble med ut på balkongen. Alt var idyll. Men så kom det noen veps. De sirklet rundt stormesteren i et stadig større antall. Etter innledende forsøk på fekting med raske armer og lave stilkarakterer endte kampen til slutt med et desperat tilbaketog.

Avslutter med en tredje hendelse fra samme turnering. Første runde seedinga hadde gitt sterke GM Curt Hansen en lavtrata danske som hadde drukket seg skikkelig full og som sågar hadde alliert seg med en gammeldags computer med sensorbrikker og sensorbrett. Han forsøkte å skjule computeren under bordet mens han prøvde å utføre trekk på mildt sagt klossete vis. Det kom stadig lyder som indikerte umulige trekk! Høye avvisningslyder! Omlag 3-4 trekk ut i partiet, som var en vanlig fransk åpning, bryter Curt Hansen ut i spontan latter. Og like etterpå kommer en turneringsleder og tar tak i saken. Den bedugga dansken med den lite samarbeidsvillige computeren blir geleida ut. Med alvorlig mine, ustø gange og åpen buksesmekk forlater han partiet, lokalet og turneringa. I ettertid ser jeg på denne hendelsen som et minne som krydrer livet.

 

Vi takker Pål for intervjuet og ønsker han lykke til med sjakken.

 

Pål Røyset er den mestvinnende i antall mestertitler i Tromsø sjakklubb
Foto: Anniken Vestby

 

Aktuelle lenker:

 

Tidligere intervjuer i denne intervjuserien: